En grusvei med et skilt som sier "GETVÅGEN" og under det en linje med teksten "SJØBAD RESTAURANT CAMPINGPLASS". På siden av veien står en kvinne og en bil er parkert på veien. Det er trær og busker langs veien og fjell i bakgrunnen.

- Geitvågen var «Syden» før noen i Bodø viste hva Syden var

Av Wilhelm Karlsen, historiker
(Avisa Nordland)

På varme sommerdager fantes det mange muligheter for å nyte strandlivet i byens nærhet, men å kunne dyppe kroppen i sjøvann som holdt rundt 20 grader, var ikke alle nordlendinger forunt.

Geitvågen utgjorde en forskjell.

Anlegget åpnet i 1950. Offentlig tilrettelegging av strand- og badeområder var ikke noe nytt.

Alt i 1948 ervervet Bodø og Bodin kommuner et strandområde ved Sagelva til formålet. Stranda på Bremnes på Nordsida var også en kjær badeplass, men med Vestfjorden rett utenfor var det kaldt å ta en dukkert her sammenlignet med i Sagelva.

Sjøtemperaturen var vesentlig høyere inne i Skjerstadfjorden enn utenfor Saltstraumen. Problemet var at Sagelva lå hele tre mil fra byen.

Geitvågen, en sykkeltur på om lag en mil, var et meget bedre alternativ. Kommunen kjøpte dette området også.

Initiativtaker var først og fremst stadslege Håkon Aune. På en fottur på Løpsfjellet oppdaget han Geitvågens potensial, og skjønte hvilken oase lagunen kunne bli for byens befolkning.

Personer som hopper fra en brygge og ut i vannet, en person hopper fra svømmetrekkebråten, og flere personer sitter på en benk i bakgrunnen på en strand eller badeplass.

Å kunne dyppe kroppen i sjøvann som holdt rundt 20 grader, var ikke alle nordlendinger forunt.

Dugnad og «tippemidler»

Ved å bygge demning slik at havet kunne stenges inne i vågen ved hjelp av en sluse på flo sjø, ville man ved soloppvarming av sjøvannet oppnå en badetemperatur ingen andre nordpå kunne konkurrere med.

Geitvågen skulle tilrettelegges på andre måter også. Til det trengtes det materialer og arbeidsinnsats.

Norsk Tipping startet i 1948. Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) ble opprettet for å administrere overskuddet («tippemidler»).

Utbyggingen av Geitvågen var i overensstemmelse med STUIs målsettinger om å støtte folkehelseprosjekter og mottok tippemidler allerede i 1950.

Midlene ble bevilget under forutsetning av dugnadsinnsats.

Stadslege Aune gikk i spissen og ledet et omfattende dugnadsarbeid. Hele 580 personer bidro med 3648 dugnadstimer i 1950.

Idrettsungdommen og representanter fra andre ungdomsorganisasjoner deltok. De kommende årene avtok dugnadsviljen noe, men fortsatt la mange ned et omfattende frivillig arbeid.

Aune og enkelte andre ildsjeler gikk i bresjen. Blant disse idealistene var Birgith og Leif Stemland som ledet den daglige driften fra 1957.

St. Hansaften i Geitvågen. Fire personer som brenner i en stor samling av kvister på en åker, med fire barn som ser på.

På den offisielle åpningsdagen, sankthansaften 1950, møtte det opp 2500 bodøværinger.

Geitvågen var «Syden»

Da Aune flyttet fra byen i 1962 overtok de også det overordnede ansvaret for Geitvågen. Birgith og Leif holdt det gående helt til i 1982, 33 år etter at de første gang møtte på dugnad.

Senere ble badeanlegget og campingplassen i mange år drevet av KNA med Anders Tollås som ildsjel.

På den offisielle åpningsdagen, sankthansaften 1950, møtte det opp 2500 bodøværinger. «Folk kokte kaffe, danset på danseplatten og på gresslettene og koste seg i det deilige sommerværet», meldte Nordlands Framtid.

Dessuten var det håndballkamp mellom svenske og norske damelag.

I ei tid da folks aksjonsradius og ferievaner var begrenset til byens nærområde, hadde Geitvågen en viktig funksjon for bodøværingene.

Dette endret seg etter hvert. Flere dro på campingferie etter at rasjoneringen av personbiler opphørte høsten 1960.

Mange satte kursen mot den svenske østkysten og solrike dager ved Bottenviken. I 1959 gikk den første charterturen fra Norge til Syden.

Det tok imidlertid mange år før det første Syden-flyet lettet fra Bodø. Bilen ble heller ikke allemannseie før på 1970-tallet.

To personer står på en stein ved havet og ser på midnattssola og fjellet Landegode, med farger i oransje og gul i himmelen

Geitvågen er lokalisert i naturskjønne omgivelser med utsikt mot Landegode og orkesterplass til midnattssola.

Sol- og sjøbad

På 1950- og 1960-tallet var det derfor Geitvågen som gjaldt. På 1970-tallet kunne det være opp mot 7000 mennesker i Geitvågen på godværsdager.

I dag er turer til «sørligere breddegrader» blitt alminnelig for folk flest. Bodøfolk setter seg ikke på sykkelen med telt i oppakningen for å ferie-campe i Geitvågen.

Likevel strømmer fortsatt byens befolkning på godværsdager til Geitvågen for sol- og sjøbad med temperaturer som nesten kan måle seg med det Syden kan oppvise.

Strandpromenade med mange mennesker, fjell i bakgrunnen, sjø med båt, soling og badende personer.
Et rundt emblem med teksten 'Rivieraen i Nord' skrevet i gult rundt kanten, med to gule solsymboler på hver side.

Byens befolkning strømmer fortsatt til Geitvågen på godværsdager for sol- og sjøbad med temperaturer som nesten kan måle seg med det Syden kan oppvise.